1. Jeg vil synge om min kjære venn,en sang om min venn og vingården hans.En vingård hadde min kjære venn,med den feteste jord.
2. Han hakket den oppog plukket ut steinog plantet den fineste vinog bygde et vakttårn i midten,også en vinpresse hogg han ut.Han ventet seg gode druer,men druene han fikk, var beske.
3. Og nå, dere som bor i Jerusalem,og dere mennesker i Juda:Døm mellom meg og vingården min!
4. Hva mer kunne gjøres med vingården minenn det jeg alt hadde gjort?Hvorfor ventet jeg meg gode druernår druene jeg fikk, var beske?
5. Og nå skal jeg si derehva jeg vil gjøre med vingården min.Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark,jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
6. Jeg skal gjøre den til ødemark.Den skal ikke beskjæres og lukes mer,men torn og tistel skal gro.Og jeg skal nekte skyeneå la regnet falle på den.
7. For vingården til Herren over hærskarene,det er Israels hus,og menneskene i Judaer hans kjæreste hage.Han ventet rett, men se, det kom blod,rettferd, men se, det kom skrik!
8. Ve dem som legger hus til husog føyer åker til åkerhelt til det ikke er plass igjenog dere er de enestesom er bosatt i landet!
9. I mine ører lyder det fra Herren over hærskarene:Sannelig, mange hus skal bli øde,store og gode, men ubebodde.
10. For en vingård det tar ti dager å pløye,gir bare en bat igjen,og en homer såkorn gir en efa.
11. Ve dem som jager etter sterk drikkfra tidlig morgen av,som sitter til sent på kveldog blir hete av vin.
12. De har lyre, harpe, håndtromme, fløyteog vin på festene sine,men Herrens gjerning merker de ikke,de ser ikke hva hans hender har gjort.
13. Derfor skal folket mitt dra i eksilfør de vet av det,de fremste skal sulte i hjelog folkemassen forgå av tørst.
14. Derfor åpner dødsriket svelgetog sperrer opp munnen på vidt gap,og ned farer både de fornemme og massen,med sin larm og sin jubel.
15. Og mennesket er bøyd,hver mann er fornedret,de stolte må slå øynene ned.
16. Men Herren over hærskareneer opphøyd i dommen,den hellige Gud helliges ved rettferd.
17. Lam skal beite som i en utmark,og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
18. Ve dem som drar skylden etter segmed tau av løgnog sleper på synd som med vognrep
19. og sier:«Nå må han skynde segå få gjort det han skal,så vi får se det.Nå må planen til Israels Helligesnart gå i oppfyllelse,så vi kan kjenne det!»
20. Ve dem som kaller det onde godtog det gode ondt,de som gjør mørke til lys og lys til mørke,bittert til søtt og søtt til bittert!
21. Ve dem som er vise i egne øyneog kloke i egne tanker!
22. Ve dem som er helter til å drikke vinog djerve karer til å blande sterk drikk,
23. som frikjenner den skyldige mot bestikkelse,men tar retten fra den rettferdige!
24. Derfor, slik ild fortærer halmog høy synker sammen i flammene,skal roten deres råtne bort,blomsten deres fyke opp som støv.For de har forkastet loventil Herren over hærskareneog foraktet ordet fra Israels Hellige.
25. Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans.Han løftet hånden mot detog slo det så fjellene skalvog likene lå som avfall midt i gatene.Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg,hånden er fremdeles løftet.
26. Han løfter banneret for et folk langt borteog plystrer det hit fra jordens ende.Og se, der kommer de, fort og lett.
27. Det er ingen der som er trett eller snubler,ingen blunder og ingen sover.Beltet om livet løsner ikke,og ingen sandalrem slites av.
28. Pilene er kvessetog hver bue spent,hestehovene er som flintog vognhjulene som virvelvind.
29. Med et løvebrøl kommer de,de brøler som en ung løve,knurrer og griper byttet sitt,bærer det bort,og ingen kan berge det.
30. Den dagen stiger et brøl,som brølet fra havet.Ser en ut over jorden,er det mørke og nød.Lyset mørkner av tunge skyer.