1. Budskap om Damaskus.Se, Damaskus skal ikke lenger være en by,men bli til en ruinhaug.
2. Aroers byer blir forlatt,der skal buskaper hvile,og ingen skal skremme dem.
3. Efraim skal miste sin borgog Damaskus sitt kongedømme.Med resten av Aram skal det gåsom med israelittenes herlighet,sier Herren over hærskarene.
4. Og den dagenskal Jakobs storhet minkeog den fete kroppen hans bli mager.
5. Det blir som når en høster kornog hånden samler kornetog skjærer aksene av.Det blir som når en sanker aksi Refa'im-dalen,
6. som når en slår ned olivenog bare en etterhøst blir igjen,to–tre oliven øverst i treetog fire–fem på greinene,sier Herren, Israels Gud.
7. Den dagenvender mennesket blikket mot sin skaper,øynene ser mot Israels Hellige.
8. De skal ikke vende blikket mot altrenesom deres hender har laget,og ikke se på det deres fingre har skapt,Asjera-stolpene og røkelsesaltrene.
9. Den dagenskal de trygge byene deresbli så øde som de stedenehevittene og amorittene forlotda israelittene kom.Alt skal bli til ødemark.
10. For du har glemt Gud, din frelser,og ikke husket din trygge klippe.Derfor kan du plante de fineste hagerog sette fremmede vinranker der,
11. du kan få dem til å vokse den dagen du planter,til å spire den morgenen du sår,men høsten svikter den dagen sykdomog uhelbredelig skade kommer.
12. Ve! Et drønn av mange folk,et drønn som når havet drønner.En larm fra folkeslag,som larmen fra veldige vann larmer de,
13. folkeslagene larmer som veldige vann.Men når han truer dem,flykter de langt bort.De jages som agner for vinden på haugene,som tistler for stormen.
14. Om kvelden er det redsel,men før morgenen gryr, er de borte.Slik går det med dem som plyndrer oss,slikt utbytte får de som raner oss.