1. Stig ned, jomfru,sett deg i støvet, datter Babel!Sett deg på bakken uten trone,du kaldeer-datter.For du skal ikke lenger kallesden fine og bortskjemte.
2. Ta håndkvernen og mal mel!Ta sløret bort, løft slepet opp,blott lårene, vad over elver!
3. Din nakne kropp skal blottes,din vanære skal bli synlig.Jeg tar hevn og skåner ingen.
4. Han som løser oss ut, Herren over hærskarene er hans navn,Israels Hellige.
5. Sitt i stillhet,gå inn i mørket,du kaldeer-datter!For du skal ikke lenger kallesdronning over kongeriker.
6. Jeg ble harm på mitt folkog vanæret min eiendom.Jeg overga dem i dine hender.Du hadde ikke barmhjertighet med dem.På den gamle la du ditt tunge åk.
7. Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»Du tenkte ikke overhvordan dette skulle ende.
8. Og nå, hør dette,du som lever i overflod,som sitter i trygghet,som sier i ditt hjerte:«Jeg og ingen annen!Jeg skal ikke sitte som enkeeller miste barn.»
9. Men begge deler skal komme over deg,brått, på en eneste dag.Barnløshet og enkestandskal komme over deg i fullt måltross dine mange trolldomskunsterog kraftige besvergelser.
10. Du var trygg i din ondskap.Du sa: «Ingen ser meg.»Din visdom og kunnskap førte deg vill,og du sa i ditt hjerte:«Jeg og ingen annen!»
11. Det onde skal komme over deg,det kan du ikke trylle bort.Ulykken skal falle over deg,den kan du ikke sone deg fra.Brått kommer ødeleggelsen over deg,du vet ikke om den.
12. Kom nå med dine besvergelserog alle dine trolldomskunster,som du har slitt med fra du var ung.Kanskje kan du få hjelp,kanskje kan du skremme ulykken bort?
13. Du er blitt trett av mange slags råd.Nå får de komme og frelse deg,de som deler inn himmelen,gransker stjerneneog måned for måned varslerhva som skal hende deg.
14. Se, de blir som halm,ilden brenner dem opp.De kan ikke berge livetfra flammene.Dette er ikke glør til å varme seg ved,bål til å sitte foran!
15. Slik går det med trollmennenesom du har slitt forfra du var ung.De vingler hver til sin kant,det er ingen som frelser deg.