1. Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.
2. Job tok til orde og sa:
3. Bort med den dagen jeg ble født,den natten det ble sagt: «En gutt er unnfanget.»
4. Den dagen – la den bli mørke,så Gud i det høye ikke spør etter denog dagslys aldri faller på den!
5. La mørke og dødsskygge få den,la skyer hvile over denog formørkelse skremme den!
6. Den natten – la mørke skygger ta denså den ikke regnes med blant årets dagerog ikke kommer med når måneder telles.
7. Ja, må den natten bli ufruktbarog gledesrop ikke lyde.
8. La den forbannes av demsom maner fram ulykkesdager,de som kan vekke Leviatan.
9. La nattens morgenstjerner slukne,la den vente på lys som ikke kommer,la den aldri se morgenrødens første blikk!
10. For den stengte ikke morslivets dører for megog skjulte ikke lidelsen for mine øyne.
11. Hvorfor døde jeg ikke da jeg ble født,utåndet da jeg kom fra mors liv?