9. Skulle jeg ikke straffe dem for dette,sier Herren,skulle jeg ikke hevne megpå et folkeslag som dette?
10. Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene,likklage over beitene i ørkenen.For de er avsvidd, ingen ferdes der,det høres ingen rautende buskap.Både fuglene under himmelen og dyrene på markenhar rømt og er borte.
11. Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys,et sted der sjakaler holder til.Byene i Juda gjør jeg til øde stederhvor ingen kan bo.
12. Hvem er så vis at han forstår detteog kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?Hvorfor er landet lagt i grus,avsvidd som en ørkender ingen kan ferdes?
13. Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem.De hørte ikke på min røstog fulgte ikke min lov,
14. men de fulgte sitt egenrådige hjerteog Baal-gudene,slik fedrene deres hadde lært dem.
15. Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:Se, jeg gir dette folket malurt å spiseog giftig vann å drikke.
16. Jeg sprer dem blant folkeslagsom verken de eller fedrene deres kjente.Jeg sender sverdet etter demhelt til jeg har gjort ende på dem.
17. Så sier Herren over hærskarene:Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,send bud på de kyndige kvinnene!
18. De må skynde seg å komme,de skal synge klagesang over osstil tårer renner fra øynene våreog vann drypper fra øyelokkene våre.
19. Hør, det lyder klagesang fra Sion:«Å, vi er ødelagt!Vår skam er stor.Nå må vi forlate landet,for de har revet ned hjemmene våre.»
20. Ja, kvinner, hør Herrens ord,ører, ta imot ordet fra hans munn!Lær døtrene deres en klagesangog lær hverandre en likklage:
21. «Døden kom inn gjennom vinduene våreog gikk inn i borgene vårefor å utrydde småbarn i gaten,unge menn på torgene.»