1. Å, om hodet mitt var vannog øyet mitt en tårekilde!Da ville jeg gråte dag og nattover de falne i folket, min datter.
2. Å, om jeg fant et sted i ørkenender vandringsmenn kunne overnatte!Da ville jeg forlate folket mittog gå bort fra dem.For de er alle ekteskapsbrytere,en flokk av troløse.
3. De spenner løgnens buemed tungen som pil.Det er ikke ved sannhetde hersker i landet.De går fra ondskap til ondskap,og de kjenner ikke meg,sier Herren.
4. Vokt dere for hverandre,stol ikke engang på en bror!Hver bror farer med list,hver venn går med sladder.
5. De bedrar hverandreog snakker ikke sant.De har lært opp tungen til å lyve,de er utmattet av ondskap.
6. Blant svikere bor du,svikere som ikke vil kjennes ved meg,sier Herren.
7. Derfor sier Herren over hærskarene:Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?
8. Tungen deres er en drepende pil,den taler svik.Med munnen taler de om fred til sin neste,men i sitt indre planlegger de bakhold.
9. Skulle jeg ikke straffe dem for dette,sier Herren,skulle jeg ikke hevne megpå et folkeslag som dette?
10. Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene,likklage over beitene i ørkenen.For de er avsvidd, ingen ferdes der,det høres ingen rautende buskap.Både fuglene under himmelen og dyrene på markenhar rømt og er borte.
11. Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys,et sted der sjakaler holder til.Byene i Juda gjør jeg til øde stederhvor ingen kan bo.
12. Hvem er så vis at han forstår detteog kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?Hvorfor er landet lagt i grus,avsvidd som en ørkender ingen kan ferdes?
13. Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem.De hørte ikke på min røstog fulgte ikke min lov,
14. men de fulgte sitt egenrådige hjerteog Baal-gudene,slik fedrene deres hadde lært dem.
15. Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:Se, jeg gir dette folket malurt å spiseog giftig vann å drikke.
16. Jeg sprer dem blant folkeslagsom verken de eller fedrene deres kjente.Jeg sender sverdet etter demhelt til jeg har gjort ende på dem.
17. Så sier Herren over hærskarene:Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,send bud på de kyndige kvinnene!
18. De må skynde seg å komme,de skal synge klagesang over osstil tårer renner fra øynene våreog vann drypper fra øyelokkene våre.
19. Hør, det lyder klagesang fra Sion:«Å, vi er ødelagt!Vår skam er stor.Nå må vi forlate landet,for de har revet ned hjemmene våre.»
20. Ja, kvinner, hør Herrens ord,ører, ta imot ordet fra hans munn!Lær døtrene deres en klagesangog lær hverandre en likklage:
21. «Døden kom inn gjennom vinduene våreog gikk inn i borgene vårefor å utrydde småbarn i gaten,unge menn på torgene.»
22. Tal! Slik er ordet fra Herren:Lik av mennesker skal fallesom gjødsel på marken,som kornbånd etter høstfolkene,og det er ingen til å samle dem opp.
23. Så sier Herren:Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
24. Men den som vil være stolt av noe,skal være stolt av dette:at han har forstand og kjenner meg.For jeg er Herren,som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.Ja, slik vil jeg ha det,sier Herren.
25. Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret på kroppen:
26. Egypt, Juda, Edom, ammonittene, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle folkeslagene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.