12. Hvem er så vis at han forstår detteog kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?Hvorfor er landet lagt i grus,avsvidd som en ørkender ingen kan ferdes?
13. Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem.De hørte ikke på min røstog fulgte ikke min lov,
14. men de fulgte sitt egenrådige hjerteog Baal-gudene,slik fedrene deres hadde lært dem.
15. Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:Se, jeg gir dette folket malurt å spiseog giftig vann å drikke.
16. Jeg sprer dem blant folkeslagsom verken de eller fedrene deres kjente.Jeg sender sverdet etter demhelt til jeg har gjort ende på dem.
17. Så sier Herren over hærskarene:Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,send bud på de kyndige kvinnene!
18. De må skynde seg å komme,de skal synge klagesang over osstil tårer renner fra øynene våreog vann drypper fra øyelokkene våre.
19. Hør, det lyder klagesang fra Sion:«Å, vi er ødelagt!Vår skam er stor.Nå må vi forlate landet,for de har revet ned hjemmene våre.»
20. Ja, kvinner, hør Herrens ord,ører, ta imot ordet fra hans munn!Lær døtrene deres en klagesangog lær hverandre en likklage:
21. «Døden kom inn gjennom vinduene våreog gikk inn i borgene vårefor å utrydde småbarn i gaten,unge menn på torgene.»
22. Tal! Slik er ordet fra Herren:Lik av mennesker skal fallesom gjødsel på marken,som kornbånd etter høstfolkene,og det er ingen til å samle dem opp.
23. Så sier Herren:Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
24. Men den som vil være stolt av noe,skal være stolt av dette:at han har forstand og kjenner meg.For jeg er Herren,som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.Ja, slik vil jeg ha det,sier Herren.
25. Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret på kroppen:
26. Egypt, Juda, Edom, ammonittene, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle folkeslagene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.