14. David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre; for Herren var med han.
15. Då Saul såg at det gjekk godt for David, vart han endå reddare han.
16. Men heile Israel og Juda heldt av David; for han førte dei både ut i striden og heim att.
17. Ein dag sa Saul til David: «Sjå, her er Merab, eldste dotter mi; henne vil eg gje deg til kone. Lat meg berre få sjå at du er ein djerv kar, som fører Herrens krigar.» For han tenkte: «Eg vil ikkje leggja hand på han; det skal filistarane gjera.»
18. David svara: «Kven er vel eg, og kven er frendane mine, farsætta mi, i Israel, sidan eg skal verta verson til kongen?»