16. Men då han drygde, tok mennene både han og kona hans og dei to døtrene hans i handa og leidde han til ein trygg stad utanfor byen. For Herren ville spara han.
17. Då dei var utom byen komne, sa ein av mennene: «Røm for livet! Sjå deg ikkje tilbake, og stogga ikkje nokon stad på sletta! Røm til fjells; elles vert du riven bort!»
18. Men Lot svara: «Å nei, herre!
19. Tenaren din har då funne nåde hjå deg. Stor er den truskap du har vist meg med di du berga livet mitt. Men eg kan ikkje røma til fjells; for då kunne ulukka nå meg, så eg laut døy.
20. Sjå, den byen der ligg så nær at eg kan røma dit; store staden er det ikkje. Kjære, lat meg få røma dit – han er då så liten – så eg kan berga livet!»
21. Då sa han: «Ja, eg gjer deg til viljes i dette òg; eg skal ikkje øydeleggja den byen du nemner.
22. Skunda deg og røm dit! For eg kan ingenting gjera før du er framkomen.» – Difor kallar dei den byen Soar.
23. Då sola rann over landet, kom Lot fram til Soar.