1. Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro?
2. Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud.
3. Hva står det i Skriften? Jo, at ’Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud’.
4. Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet.
5. Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.
6. Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:
7. ”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!
8. Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”
9. Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud.
10. Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.