43. Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
44. På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
45. Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.
46. Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”.
47. Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia .
48. En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.
49. Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
50. Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.
51. Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at
52. gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.
53. De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
54. Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
55. Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.
56. Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
57. På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.
58. Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.
59. Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy
60. og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.
61. Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.