13. Han sa til dem:”Gud har sagt i Skriften : ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
14. Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.
15. Da øversteprestene og de skriftlærde så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone” , ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”
16. ”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:’Til og med de små barna synger lovsanger til deg! ’ ”
17. Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
18. Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.
19. Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.
20. Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
21. Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.
22. Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
23. Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
24. ”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, ”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.”
25. ”Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?”De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.