15. På kvelden kom disiplene bort til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
16. Men Jesus svarte: ”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
17. ”Skal vi?”, utbrøt de. ”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
18. ”Gi det dere har til meg ”, sa han.
19. Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket.
20. Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver.
21. Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
22. Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei.
23. Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
24. I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind.
25. Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet.
26. Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
27. Men Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
28. Da ropte Peter: ”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
29. ”Javisst”, sa Jesus. ”Kom!”Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus.
30. Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. ”Redd meg, Herre!” skrek han.
31. Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.”Er troen din så liten?” sa Jesus. ”Hvorfor tvilte du?”