1. Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise.
2-3. Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.
4. Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg.
5. Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp,
6. men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken.
7. Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene.
8. Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd.
9. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
10. Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”
11. Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, men andre har ikke fått den gaven.
12. De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.
13. Det er derfor jeg forteller disse bildene,slik at menneskene skal høre og se,men likevel ikke forstå.
14. Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:’Dere skal høre det jeg sier,men likevel ikke forstå.Dere skal se det jeg gjør,men likevel ikke fatte!
15. Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå.Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre,og de har lukket øynene sine,slik at de ikke kan se.Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’