4. Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
5. Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
6. Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
7. ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
8. Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
9. Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion , for vi er mange.”
10. Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
11. Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
12. De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
13. Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14. Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
15-16. Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
17. Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
18. Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.