En Levende Bok: Det Nye Testamentet

Markus 4:1-17 En Levende Bok: Det Nye Testamentet (BNOR)

1. Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden.

2. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:

3. ”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.

4. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp.

5. Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp,

6. men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne.

7. Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.

8. Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.”

9. Jesus sa: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

10. Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de: ”Hva betyr dette som du fortalte?”

11. Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder,

12. for at’de skal se hva jeg gjør,men likevel ikke fatte,og høre hva jeg sier,men likevel ikke forstå,og derfor kan de ikke vende om til Gud og få syndene sine tilgitt.’

13. Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?

14. Det bonden sår, er budskapet fra Gud.

15. Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen.

16. Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,

17. men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.