42. Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
43. Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
44. ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen , skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
45. Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
46. Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
47. Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
48. Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
49. Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
50. Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
51. Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
52. En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
53. Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
54. Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
55. Jesus vendte seg om og irettesatte dem.