34. Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
35. Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte . Lytt til ham.”
36. Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
37. Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
38. En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
39. Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
40. Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
41. ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
42. Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
43. Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
44. ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen , skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
45. Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
46. Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
47. Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.