35. Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36. Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
37. og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
38. Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.
39. En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40-41. Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
42. Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden. ”
43. Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
44. Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
45. Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
46. Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd” . Med disse ordene sluttet han å puste.