27. En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
28. Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29. Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
30. Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
31. For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32-33. To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
34. Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
35. Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36. Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
37. og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
38. Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.
39. En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40-41. Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
42. Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden. ”
43. Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
44. Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
45. Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
46. Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd” . Med disse ordene sluttet han å puste.