37. De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38. ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren! ”,jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39. Men noen fariseere i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40. Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41. Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
42. ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
43. Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
44. De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
45. Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
46. Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften : ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
47. Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
48. De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.