33. Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34. De svarte: ”Herren har bruk for det.”
35. De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36. Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
37. De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38. ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren! ”,jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39. Men noen fariseere i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40. Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41. Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
42. ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
43. Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.