9. En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10. ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer , den andre var toller .
11. Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12. jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13. Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14. Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15. Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16. Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17. Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18. En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
19. ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20. Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine. ’ ”
21. Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”