En Levende Bok: Det Nye Testamentet

Lukas 15:2-17 En Levende Bok: Det Nye Testamentet (BNOR)

2. Dette irriterte fariseerne og de skriftlærde som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem.

3. Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa:

4. ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den?

5. Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine.

6. Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.

7. Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”

8. Jesus brukte også et annet eksempel: ”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den?

9. Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne?

10. På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”

11. Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa: ”En mann hadde to sønner.

12. Den yngste sa til faren: ’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.

13. Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine.

14. En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød.

15. I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine.

16. Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.

17. Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv: ’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel!