19. Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er .
20. Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21. Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg! ”
22. Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
23. En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
24. Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
25. Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26. Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
27. I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28. Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
29. Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
30. Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
31. Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen , skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg.
32. Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.
33. Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne.