19. Fariseerne sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
20. Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
21. De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
22. Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23. Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen , skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
24. Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
25. Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.
26. Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
27. I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
28. Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”