1. Guds løfte om at vi skal få hvile sammen med ham, gjelder fortsatt. La oss derfor ta nøye vare på hverandre, slik at vi oppdager dersom noen sakker akterut på veien.
2. Vi har fått høre det samme glade budskapet som dem som gikk sammen med Moses, om at vi skal få hvile ut ved reisens slutt hos Gud. De som hørte budskapet den gangen, hadde ingen nytte av det, etter som de ikke trodde på det Gud sa.
3. Vi som derimot tror på løftet, skal få oppleve den hvilen Gud gjorde kjent da han sa:”I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:’De skal ikke få komme inn i landet der de kan hvile sammen med meg.’ ”Denne hvilen har ligget og ventet på menneskene helt siden Gud skapte verden.
4. At det er på den måten forstår vi når vi leser i Skriften om den sjuende dagen i uken. Det står: ”Og når det sjuende døgnet kom, hvilte Gud, etter som han var ferdig med alt sitt arbeid.”
5. På det stedet vi allerede snakket om, sier Gud: ”De skal ikke få komme inn til stedet der de kan hvile sammen med meg.”
6. Guds løfte om at mennesket skal få hvile sammen med ham, står altså igjen. De som først fikk høre dette glade budskapet, kunne ikke få hvile sammen med Gud, etter som de ikke var lydige mot ham.
7. Gud bestemte derfor en ny tid da mennesket skulle få sjansen til å hvile sammen med ham. I dag lever vi i denne tiden. At det var en ny tid, forstår vi etter som Gud først mange år seinere lot kong David si:”Dersom dere hører hans stemme i dag,da må dere lytte til ham.Vær ikke harde og kalde.”
8. Josva førte Israels folk inn i Kanaans land. Det var ikke der de fikk hvile sammen med Gud. Hvorfor ellers skulle Gud snakke om en ny dag som mennesket kunne få oppleve hvilen hos ham?
9. Den som begynner å tro på Jesus Kristus, får tilhøre Guds folk og oppleve en evig hviledag sammen med Gud.