2. Til menigheten som har sin møteplass i hjemmet hans. Til vår søster Appia, og vår stridskamerat Arkippus.
3. Vi ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
4. Jeg takker alltid Gud når jeg ber for deg, kjære Filemon.
5. Jeg hører ofte om din tro på Herren Jesus og kjærligheten du viser alle troende.
6. Jeg ber om at den styrken du har gitt andre gjennom din tro, også vil få alle til å innse hvor mye godt de kan utrette for Kristus.
7. Jeg ble selv svært glad og oppmuntret da jeg hørte hvordan du, min bror, gjennom gode gjerninger, har gitt nytt mot til de troende.
8-9. Takket være vårt lange vennskap, vil jeg nå be deg om en ting. Jeg Paulus, er nå en gammel mann og fange for Jesus Kristi skyld. Jeg kunne nok kreve denne tjenesten av deg i kraft av at oppdraget mitt kommer fra Kristus, men det vil jeg ikke.
10. Det jeg ber deg om, er at du må være god mot Onesimus. Han har blitt som en sønn for meg, etter som han kom til tro ved mitt arbeid her i fengslet.
11. Du hadde ikke spesielt stor nytte av Onesimus før, men nå har han blitt til virkelig nytte for både deg og meg.
12. Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sendte en del av meg selv.
13. Jeg hadde helst ønsket å ha ham igjen her. Da kunne han hjelpe meg i ditt sted siden jeg nå sitter i fengsel for å ha spredd det glade budskapet om Jesus.
14. Jeg ville ikke beholde ham uten først å ha fått din fullmakt. Dersom vi gjør noe godt, skal det jo ikke være av tvang, men av fri vilje.
15. Kanskje kan vi se det på denne måten: Onesimus ble borte fra deg en kort periode, for at du skulle få ham tilbake for alltid!
16. Nå er han ikke bare slaven din, men noe mye mer. Nå er han din elskede bror. Selv elsker jeg ham høyt, men for deg må han bety enda mer. Det gjelder både som slave og som en troende bror som hører Herren Jesus til.