13. Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia . Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem.
14. Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia .Da det ble hviledag , gikk de til synagogen for å være med på gudstjenesten.
15. Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene , snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa: ”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”
16. Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa: ”Israelitter , og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!
17. Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet.
18. I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen.
19. Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene.
20. Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.
21. Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år.
22. Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham: ’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’
23. Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.
24. Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe.