1. Egentlig behøver jeg ikke å skrive til dere om innsamlingen til de troende i Jerusalem.
2. Jeg vet hvor villige dere er til å gi, og jeg har allerede skrytt av dere til menighetene her i Makedonia. Jeg sa: ”De troende i provinsen Akaia var klare til å sende hjelp allerede for et år siden.” Deres entusiasme har smittet over på de fleste her.
3. Jeg sender likevel Titus og de to andre for å være sikker på at dere virkelig har forberedt dere slik som jeg sa. Jeg vil jo ikke skryte uten grunn over iveren til å hjelpe.
4. Tenk som både dere og jeg skulle skjemmes dersom jeg dukket opp med noen troende fra Makedonia for å hente gaven og dere ikke hadde samlet inn noe!
5. Det var derfor jeg ba disse tre om å reise i forveien, slik at den store gaven dere fortalte om, kan være innsamlet og klar når jeg kommer. Det må jo ikke se ut som om dere i siste liten rasker sammen litt bare for at dere er tvunget til det.
6. Husk at på dette området gjelder samme lov som i jordbruket: Den som sår gnieraktig med frø, får mager høst. Den som sår flust med frø, får rikelig avling.
7. Hver og en skal bestemme seg for hvor mye han vil gi. Det må ikke skje motvillig eller av tvang, for Gud elsker den som gir med glede.