3. Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4. og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5. Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6. Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7. da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8. Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9. Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11. For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12. For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14. Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15. og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17. Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18. Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.