9. men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
10. Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
11. Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12. Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
13. Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
14. La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15. Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
16. Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
17. Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
18. Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
20. Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21. Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
22. Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
23. Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
24. Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25. Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
26. Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.