15. Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16. Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17. Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18. for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19. Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20. Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21. Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22. For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?