9. Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
10. For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
11. Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
12. forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
13. For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
14. Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
15. og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.