18. og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.
19. Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:
20. Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!
21. Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
22. Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:
23. Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.
24. Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.
25. Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.
26. Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.
27. Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:
28. Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!
29. Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.
30. Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;
31. ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
32. Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.
33. Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.
34. Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,
35. og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!