11. Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12. Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13. Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14. og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15. De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16. Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17. Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18. Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20. for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21. De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22. for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.