6. men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.
7. Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.
8. Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.
9. Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.
10. De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.