6. Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,
7. det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!
8. Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?
9. Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;
10. det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,
11. og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.
12. Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;
13. og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,
14. og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.