31. Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
32. Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
33. Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
34. I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
35. I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
36. Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
37. De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
38. men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.