5. Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6. Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7. og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8. Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9. vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10. Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11. både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12. Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13. Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14. Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15. For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16. men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17. Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;