34. Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste.
35. Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.
36. For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse;
37. men den som Gud opvakte, han så ikke tilintetgjørelse.
38. Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse,
39. og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.
40. Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene:
41. Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om nogen forteller eder det.
42. Da de gikk ut, bad folk dem om at disse ord måtte bli talt til dem den følgende sabbat.
43. Og da synagoge-tjenesten var til ende, fulgte mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, med Paulus og Barnabas; disse talte da med dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde.
44. På den næste sabbat samlet da næsten hele byen sig for å høre Herrens ord.
45. Men da jødene så folkehopen, blev de fulle av nidkjærhet og motsa det som blev sagt av Paulus, ja motsa og spottet.