12. For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13. For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
14. - likesom i jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og i er vår på den Herre Jesu dag.
15. Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
16. og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
17. Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
18. Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
19. For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
20. for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
21. Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
22. han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
23. Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
24. ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.