3. Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
4. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
5. Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
6. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
7. La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
8. Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
9. Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10. Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
11. Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
12. Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
13. Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
14. Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
15. Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
16. Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
17. Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
18. Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
19. Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.