12. Han gjorde under for deres fedrei Egypt, på markene ved Soan.
13. Han kløvde havet og førte dem overmens han lot vannet stå som en voll.
14. Om dagen ledet han dem i en sky,hele natten i en lysende ild.
15. Han kløvde klipper i ørkenenog lot dem drikke som fra det store dypet.
16. Han lot bekker strømme fram av klippen,lot vannet renne ned som elver.
17. Men de syndet stadig mot ham,de trosset Den høyeste i det tørre landet.
18. De satte Gud på prøve i sitt hjerteda de krevde mat til seg selv.
19. De talte mot Gud.De sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20. Vel slo han på klippen så vannet rantog bekkene flommet fram.Men kan han også skaffe brødeller sørge for kjøtt til sitt folk?»
21. Da Herren hørte det, ble han harm.En ild brøt ut mot Jakob,vrede reiste seg mot Israel
22. fordi de ikke stolte på Gudog satte sin lit til hans frelse.
23. Han befalte skyene i det høyeog åpnet himmelens dører,
24. han lot manna regne over dem til føde,han ga dem korn fra himmelen.
25. Englebrød fikk menneskene spise.Gud sendte mat, og de ble mette.
26. Han lot østavinden fare ut fra himmelen,førte sønnavinden fram ved sin makt.
27. Han lot kjøtt regne ned over dem som støv,fugler så mange som havets sand.
28. Midt i leiren lot han dem falle,rundt omkring teltene.
29. De spiste seg mer enn mette,han ga dem alt de hadde lyst på.
30. Men før de hadde snudd seg bort fra det,mens de fortsatt hadde mat i munnen,