12. Venner og de som står meg nær,holder seg borte fra min plage,mine nærmeste holder seg på avstand.
13. De som står meg etter livet,setter snarer for meg.De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,de grunner dagen lang på svik.
14. Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
15. Jeg er lik en mann som ikke hørerog ikke har svar i sin munn.
16. Men det er deg, Herre, jeg venter på.Du vil svare meg, Herre, min Gud.
17. Jeg sa: La dem ikke glede seg over megog ikke briske seg når foten min er ustø.
18. For jeg er nær ved å falle,min smerte står alltid for meg.
19. Ja, jeg bekjenner min skyldog sørger over min synd.