5. Til deg satte fedrene sin lit,de stolte på deg, og du fridde dem ut.
6. De ropte til deg og ble reddet,de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7. Men jeg er en mark og ikke en mann,spottet av mennesker, foraktet av folk.
8. Alle som ser meg, håner meg,vrenger leppene og rister på hodet:
9. «Han har overgitt seg til Herren,la ham fri ham ut og redde ham,siden han har glede i ham!»
10. Du dro meg fram fra mors liv,du gjorde meg trygg ved hennes bryst.
11. Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg,fra mors liv er du min Gud.
12. Vær ikke langt fra meg,for nøden er nær,og det er ingen som hjelper.
13. Store okser samler seg om meg,stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
14. De sperrer opp gapet mot meglik en løve som brøler og river i stykker.
15. Jeg renner bort som vann,alle mine bein er løsnet.Hjertet er som voks, det smelter i meg.
16. Munnen er tørr som et potteskår,tungen er klistret til ganen.Du legger meg ned i dødens støv.
17. Hunder samler seg om meg,en flokk av voldsmenn omringer meg.De gjennomborer mine hender og føtter.
18. Hvert bein i kroppen kan jeg telle.De stirrer, de ser på meg.
19. De deler klærne mine mellom segog kaster lodd om kappen.
20. Men du, Herre, vær ikke langt borte,min styrke, skynd deg og hjelp meg!