17. Noen ble dumme av sine feiltrinn,de ble plaget for sine synder.
18. De fikk avsky for all slags matog kom like til dødens porter.
19. Da ropte de til Herren i sin nød,og han berget dem ut av trengslene.
20. Han sendte sitt ord og helbredet demog fridde dem fra graven.
21. De skal prise Herren for hans miskunn,for hans undergjerninger mot mennesket.
22. De skal slakte takkofferog fortelle om hans gjerninger med jubel.
23. Noen fór ut på havet med skip,drev handel på de veldige vann.
24. De så hva Herren gjorde,hans undergjerninger ute på dypet.
25. Han talte, og det blåste opp til uvær,bølgene gikk høye.
26. De steg mot himmelen, de sank i dypet.De mistet motet i nøden,
27. de tumlet og ravet som drukne,det de kunne, var til ingen nytte.
28. Da ropte de til Herren i sin nød,og han førte dem ut av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,og bølgene la seg.
30. Da det stilnet, ble de glade.Han førte dem i havn der de ville.