16. Dine handelsmenn ble flereenn stjernene på himmelen.Gresshoppen åpner seg og flyr.
17. Vaktmennene dine er som sirisser,skriverne ligner en gresshoppesvermsom slår seg ned på steingjerdetnår dagen blir kjølig.Solen står opp, de flyr,ingen vet hvor de er blitt av.
18. Du konge av Assur,oppsynsmennene dine er trette,stormennene legger seg ned.Folket ditt er spredt over fjellene,ingen samler dem inn.
19. Det er ingen helbredelse for sammenbruddet,du er alvorlig såret.Alle som får høre om deg,klapper i hendene.For hvem har ikke gang på gangblitt rammet av din ondskap?