1. Se, de løper over fjellene,føttene til den som bringer budog forkynner fred.Hold dine høytider, Juda,innfri dine løfter!For aldri mer kommer de onde mot deg,de er fullstendig utryddet.
2. Han som skal spre deg,drar ut mot deg.Vokt festningen,hold øye med veien!Spenn beltet om livet,vis stor kraft og styrke!
3. For Herren gjenreiserbåde Jakobs storhet og Israels storhet,fordi røvere tok rovog ødela vinrankene deres.
4. Heltenes skjold er farget røde,krigsmennene er kledd i skarlagen.Vognene er som brennende jernden dagen han stiller dem opp til kamp,spydene er innsatt med gift.
5. Gjennom gatene raser vognene fram,over torgene farer de fram og tilbake.De ser ut som fakler,som lyn farer de av sted.
6. Han kaller fram stormennene sine,de snubler mens de rykker fram,de stormer bymuren,skjoldtaket blir reist.
7. Portene mot elven blir åpnet,palasset vakler.
8. De stiller henne naken framog fører henne bort.Tjenestejentene klager som duerog slår seg for brystet.
9. Ninive ligner en damsom vannet renner ut av.«Stans, stans!»Men ingen vender tilbake.
10. Ran sølv, ran gull!Her er rikdom uten ende,overflod av vakre ting.
11. Ødeleggelse, mer ødeleggelse,alt ligger øde!Redde hjerter, vaklende knær,hoftene skjelver, hvert ansikt blir rødt.
12. Hvor er løvehulen,stedet der ungløvene fikk mat,der løven og løvinnen vandretog ingen skremte løveungene?
13. Løven rev i hjel,ungene fikk det de trengte.Den kvalte byttet for sine løvinnerog fylte hi og huler med kjøtt.
14. Se, jeg kommer mot deg,sier Herren over hærskarene.Jeg lar vognene dine gå opp i røyk.Sverd skal fortære ungløvene dine,jeg utrydder byttet ditt fra jorden.Aldri mer skal ropetfra dine sendebud høres.