17. I tørketiden stilner den,i varmen tørker den inn.
18. Strømmen mister sin retning;vannet renner ut i sanden og blir borte.
19. Karavaner fra Tema speidet etter vann,de reisende fra Saba satte sitt håp til det.
20. De stolte på det, men ble til skamme.Da de kom fram, ble de skuffet.
21. Nå er dere blitt en slik bekk!Dere ser det grufulle og blir redde.
22. Har vel jeg noen gang sagt: «Gi meg noe!Bruk deres rikdom til å kjøpe meg fri!
23. Redd meg fra fienden,fri meg fra voldsmenns hånd!»
24. Rettled meg, så skal jeg tie.Vis meg hvor jeg har feilet!
25. Kan oppriktige ord såre?Men hvordan er det dere taler til rette?
26. Vil dere irettesette meg for min tale?Ord fra en fortvilet spres for vinden.
27. Ville dere kaste lodd om foreldreløseog kjøpslå om en venn?
28. Løft nå hodet og se på meg!For jeg lyver dere ikke rett opp i ansiktet.
29. Tenk dere om! Gjør ikke urett!Vend om; jeg er ennå rettferdig!
30. Finnes det urett på min tunge?Kjenner jeg ikke smaken av sorg?